Friday 19 February 2016

Yn Scaa Harrish Innsmouth: Thie Ghilman

S’doillee dou cur ennym er yn ennaghtyn v’orrym rish y chooish ghroamagh shen. Cooish cheoie, cooish voght; arraghtagh, atçhimagh. Va skeeal y yilley groseyragh er my aarlaghey son lheid y taghyrt, agh ‘syn ‘eill hene v’eh boiragh anveaghee quaagh. She skeeal lhiannooagh v’ayn gyn ourys, agh va jeeanid as atçhim keoie shenn Zadok er chur anvea orrym. Nish v’eh geyraghey as covestey marish yn ‘eoh v’aym er-dyn toshiaght er y valley shoh as y scaa shaghnagh mollaghtagh er.

Veign creearey y skeeal reesht ny s’anmey, foddee, as feddyn aynsyn cree cochaslys shenndeeagh ennagh; cha baillym nish agh gyn smooinaghtyn er. V’eh çheet dy ve anmagh gaueagh —va’n ooreyder aym taishbyney 7:15, as va’n barroose cour Arkham faagail Kerrin y Valley ec hoght—myr shen ren mee eab dy reaghey my smooinaghtyn, shirrey aigney kiune as jeantagh. Hooill mee dy tappee trooid straiddyn follym, shaghey mullee scartey as thieyn tuittym, cour y thie oast raad va mee er dashtey y valeese, as raad yioin y barroose.

Va sollys airhey yn ‘astyr anmagh cur blass aalid as sheean oalyssagh er ny shenn vulleeyn as çhymleeyn brishtey, agh cha dod mee scuirr jeh ceau shillaghyn bieau my chooyl. Va mian trome aym dy scapail Innsmouth breinn as y scaa agglagh v’er, as va mee yeearree dy row carbad elley erbee ayn agh y barroose, as yn immanagh baggyrtagh Sargent. Agh cha ren mee ro-siyraghey; va mynphoyntyn ard-obbrinagh feeu ry-akin ec dagh corneil tost, as ren mee briwnys dy beagh eh aashagh roshtyn y dean ayns lieh-oor.

Lesh scrutaghey caslys-balley y yilley groseyragh as shirrey raad nagh hooill mee er foast, reih mee Marsh Street ayns ynnyd State Street son dy roshtyn Kerrin y Valley. Faggys da corneil Fall Street honnick mee dy row possanyn breck dy ‘leetçhee sansheraght, as rish roshtyn y Kerrin fy-yerrey hooar mee dy row ny streeleyderyn ooilley, bunnys, cochruinnaghey mygeayrt dorrys Hie Ghilman. Er lhiam dy row ymmodee sooillyn gobbagh fliugh neuveekagh blakey orrym dy quaagh tra ghow mee y valeese ‘sy çhamyr ghorrys, as by hreisht lhiam nagh beagh fer erbee jeh ny cretooryn doaie shoh co-hroailtee marym ‘sy varroose.

Ren y barroose clabberey stiagh dy leah beggan roish hoght, as tree troailtee er. Loayr dooinney drogh-neealagh er y phemmad fockle do-hoiggal ny ghaa trooid e ‘eeacklyn rish yn immanagh. Cheau magh Sargent spagey screeunyn as dhossan dy phabyryn naight, as eisht deintreil eh y thie oast. Ren ny troailtee —adsyn honnick mee roshtyn Newburyport ‘sy voghrey—spaagail rish y phemmad as goaill coloayrtys scoarnee fea marish lhiasteyr; m’ockle er nagh nee Baarle v’ayn. Hie mee er boayrd y varroose follym, as reih y soiag cheddin as ‘sy voghrey, agh kiart erreish dou soie sheese haink Sargent rish as goaill toshiaght mungley ayns coraa scoarnee graney quaagh.

V’eh jeeaghyn dy row feer drogh-aigh orrym. Gyn scansh daue cosney traa mie er bashtal jeh Newburyport, va anghleashey ennagh ayn, as cha dod y barroose creaghnaghey y turrys dys Arkham. Cha row caa erbee da goll er kerraghey noght, v’ad shassoo er, as cha voin ymmyrkey elley dy ‘aagail Innsmouth, dys Arkham chamoo dys boayll erbee elley. By hreih lesh Sargent, agh begin dou tannaghtyn ‘sy Thie Ghilman noght. Verragh y shirveishagh leagh kenjal dou, s’cosoylagh, agh cha row reih erbee ayn, atreih. Va doalgaanee orrym fo y lhiettrimys çhelleeragh shen. As scoagh lhome aym er keeiraghey ny h-oie ‘sy balley loau gyn sollys glen, daag mee y barroose as aa-entreil shamyr ghorrys y thie oast. Dinsh shirveishagh oie pooitçhagh as cummey quaagh er dou dy yioin Shamyr 428 er y nah laare vullee son dollar—shamyr vooar, agh gyn ushtey er tayrn.

Gyn scansh da ny cheayll mee ayns Newburyport er y thie oast shoh, ren mee screeu ‘sy recortys, eeck crooin, as lhiggey da’n chleragh troggal y valeese. Deiyrt mee er y tendeilagh gort lomarcan seose tree roieghyn greeishyn jeestyrnee, shaghey corradoyryn fo joan fegooish cowrey hene red bio erbee. She shamyr chooyl doolagh v’aym, as cooid hie lhome neugheyr echey. Va’n daa uinnag jeeaghyn harrish close sallagh, as çhenmyntyn injil treigit cruinnaghey myrgeayrt echey. Erskyn shen hooar mee reayrtys my heear harrish mullee er troggloo, as y çheer churree çheu hoal jeu. Va shamyr oonlee ec kione y chorradoyr—freiltagh verragh fer erbee ass cree, lesh meillee-niee shenndeeagh, tobbyr-oonlee stainnagh, sollys lectragh dullyr, as pannylys fuyghee lheeah ooilley mygeayrt oc.

As soilshey ny greiney ayn foast, hie mee sheese dys y Cherroo as shirrey jinnair ennagh. Hug mee my ner dy row ny lhiasteyryn anlheiltagh cur shillaghyn quaagh orrym. Va’n shapp groseyragh doont, as v’eh orrym goll stiagh ‘sy thie bee va mee er ny haghney rish kirbyl. Hooar mee croymmagh kione-cheyl as sooillyn blakagh do-veekagh echey, chammah’s doodee smuttagh as maaigyn rouayr ass credjue ecksh. She shirveish chronnag hoshee v’ayn, as by gherjagh dou eh fakin dy row y bee, son y chooid smoo, ass stainnaghyn as paggadyn dy leayr. By liooar dooys meilley dy anvroie lossreeyn as brishtagyn, as hie mee erash dy leah da’n çhamyr neughennal ‘sy Thie Ghilman. Hooar mee pabyr naight oie as earishlioar aachroo jeh’n chleragh graney, ass cratçh corragh rish y voayrd.

Rish conghorraghey, ghooisht mee y cruinnag lectragh moal lomarcan chrogh erskyn y lhiabbagh yiarn boght, as jannoo my chooid share dy lhaih foast. Er lhiam dy beagh eh creeney freayll yn aigney aym tarroogh lesh obbyr follan; ny share gyn smooinaghtyn er anreiltys y shenn valley fo scaa shoh as mish foast goit aynsyn. Cha row skeeal keoie y shenn veshtallagh cowraghey ashlishyn taitnyssagh, as er lhiam dy nhegin dou freayll ny sooillyn baanrit fliugh shid veih’n çheiltynys aym, choud’s dod mee.

Ny smoo, bare dou gyn aachooinaghtyn er ny dooyrt y scruteyr thieyn obbree da’n jantagh Newburyport mychione Thie Ghilman as coraaghyn ny cummalee oie echey; chamoo er yn eddin honnick mee fo tiara ayns dorrys dorraghey ny h-agglish, as yn atçhim ghooisht eh aynym gyn oyr yn-veenaghey erbee. Veagh eh ny sassey shaghney smooinaghtyn er lheid ny cooishyn graney, foddee, mannagh row soar lheeah wheesh lajer er y çhamyr. Atreih, va lheeaghys marrooagh covestey dy graynoil marish soar cadjin eeastagh y valley, as cur ort sheer-sheiltyn er baase as loau.

Red elley voir orrym, shen nagh row boltey erbee er dorrys ny shamyr aym. Va boltey ayn laa dy row, rere ny cowraghyn baghtal, agh dy leayr v’eh er ny scughey er y gherrid. Brisht, gyn ourys, myr cooid smoo elley y thie thanvaneagh shoh. As anvea orrym, yeeagh mee mygeayrt as feddyn boltey er yn ‘aastan breeçhyn. Jeeaghyn er ny cowraghyn er y dorrys, v’ad y mooadys cheddin, bunnys. Son beggan feaysley jeh’n çhennid cadjin, hayrn magh mee greie tree-ayns-nane chrogh er yn ‘ainey ogheragh aym, as scroddagh er, as ghow mee toshiaght astreeaghey y boltey dys ynnyd follym y dorrysh. Ghow ad ry-cheilley dy cruinn, as by ‘eaysley dou eh toiggal dy noddin dooney eh roish goll dy lhie. Dy jarroo, cha row feer eie aym dy beagh feme aym er; agh ayns lheid y çhymbyllaght, va failt aym er cowrey sauçhys erbee. Va boltaghyn braew er daa ghorrys chiangil rish ny shamyryn colhiantagh, as ghooin mee adsyn.

Cha ghow mee my eaddagh jeem; ren mee vriwnys dy lhaih derrey harragh cadley orrym, as eisht lhie gyn goaill agh cooat, mwannal as braagyn jeem. Hayrn mee lostan poagey ass y valeese, as cur eh ayns ny troosyn aym, son dy ‘akin yn ooreyder aym dy jinnin doostey ‘sy dorraghys. Agh cha daink blass hene cadley; as tra scuirr mee as scrutaghey yn aigney aym, hoig mee as anvea aym er dy row mee geaishtaghey gyn tort—geaishtaghey son red ennagh hug atçhim orrym ga nagh dod mee cur ennym ersyn. Va cummaght stroshey orrym na hoig mee ec skeeal y scruteyr, s’cosoylagh. Ren mee eab elley dy lhaih, agh hooar mee nagh dod mee cosney duillag erbee.

Lurg tammylt, er lhiam dy cheayll mee greeishyn as claareyn jeestyrnee nish as reesht fo chosh, as goaill yindys my va goaldee elley lhieeney y thie. Agh cha row coraa erbee ry-chlashtyn, as woaill eh orrym dy row blass sleetçhagh er y jeestyrnee. Cha by vie lhiam eh, as haink ourys orrym nhare dou goll dy lhie ny dyn? Va sleih quaagh dy liooar ‘sy valley, as son shickyrys va fer ny ghaa er skellal roish. Nagh row thieyn oast ayn raad boallagh daue marroo troailtee son yn argid oc? Cha row cummey hene fer berçhagh orrym, dy shickyr. Agh foast, row wheesh myskid ec ny baljee er keayrtee peeikearagh, dy firrinagh? As mish goll dy akin yindyssyn dy baghtal, lesh jeeaghyn dy kinjagh er caslys-balley, ren mee tayrn drogh-gheill orrym pene, foddee? Hoig mee dy row jiarg-imnea orrym gyn ourys, lhiggey da jeestyrnee hene cur orrym surranse lheid ny smooinaghtyn—agh by hreid mooar orrym ny yei shen nagh row arm erbee aym.

Fy-yerrey va’n skeeys orrym ro-hrome, ga nagh row saveenys erbee aynjee. Ghooin mee boltey aahoit y dorrysh, mooghey y sollys, as lhie sheese er y lhiabbagh creoi neurea—gyn cur jeem cooat, brilleig, braagyn chamoo red erbee elley. ‘Sy dorraghys va dagh ooilley sheean beg er ny aavooadaghey, as gheayrt magh thooilley dy smooinaghtyn ny smessey foast. By hreih lhiam dy row mee er mooghey y sollys, agh foast ro skee dy irree as aafoaddey eh. She tammylt liauyr dree v’ayn, as eisht—rish jeestyrnee noa ‘sy chorradyr as er ny greeishyn—haink sheean kiune baghtal mollaghtagh. She drogh-chooilleeney dagh ooilley atçhim v’ayn. Gyn scaa hene ourys erbee, va glass y dorrys halley aym goll er prowal—dy twoaiagh, dy sleetçhagh—lesh ogher.

S’cosoylagh dy ren yn aggle neuvaghtal leah cooney lhiam nish; hug eh lhiettrimys er yn ennaghtyn noa ghooisht aynym, as eisht cha row mee lane fud-y-cheilley. Gyn oyr baghtal, va mee er my arrey dooghyssagh er dy rosh mee Thie Ghilman, as hug shen vondeish dou ‘sy gheyre-ghaue firrinagh v’ayn nish, ga nagh row fys erbee aym er cre’n taghyrt v’ayn. Agh foast, she bwoalley lajer v’ayn tra cheaghil monney aigney dys rieaughid hene, as va mee leaystey fo. Cha chreid mee rieau dy nee shaghrynys y loaghtey shid; ren mee briwnys ass laue dy nee drogh-chiarail v’ayn, as va mee my host baaish, fieau er nah eab y ruegeyder-kiarit.

Lurg tammylt, scuirr y clabberey twoaieagh, as cheayll mee eh fosley y çhamyr my hwoaie lesh ogher ylghlaish. Eisht phrow eh glass y dorrys kianglee dy kiune. Va’n boltey shickyr, dy jarroo, as cheayll mee jeesternee y laare tra faag ad y çhamyr. Eisht haink clabberey beg elley, as hoig mee dy row eh gentreil y çhamyr my yiass. Shoh reesht prowal sleetçhagh er y dorrys kianglee fo voltey, as reesht jeesternee goll ergooyl. Nish hayrn y jesternee er ash sheese y halley as ny greeishyn; bione dou dy row y ruegeyder er doiggal dy row ny dorryssyn fo voltey, as v’eh scuirr jeh’n phlan rish tammylt. Dy nee tammylt beg ny liauyr veagh ayn, by chummey lhiam eh.

Fakin dy reih mee kiarail lane tappee, s’baghtal eh dy row mee er smooinaghtyn er aghtyn cosnee rish ooryn, gyn yss dou hene, fo aggle gaue neuvaghtal. Er-dyn toshaight hoig mee nagh by chooie dou lhiettal gaue y ruegeyder follit, chamoo castey eh, agh çhea voish dy kiontoyrtagh jeean. Cha row foym agh faagail y thie oast shid bio wheesh tappee as oddin, as gyn çheet er ny greeishyn as y çhamyr ghorrys.

Jirree mee as ceau soilshey y londeyr poagey er y chorrag, ren mee eab y sollys harrish y lhiabbagh y ghoostey, do noddin reih as çhaglym cowryn son arraghey tappee gyn valeese. Agh cha daink soilshey erbee; as hoig mee dy row ad er scuirr y lectraghys. By vaghtal eh dy row gleashaght olk follit er-cosh, as ish lheeadagh dy liooar—ga nagh row eie hene aym er y chooish v’ayn. As mee my hassoo smooinaghtyn, laue foast er y chorrag gyn vree, cheayll mee jeesternee plooghit foym, as er lhiam dy row cowag ry-chlashtyn dy faase. Tullagh ny yei cha row mee shickyr my row ny sheeanyn s’diuney nyn goraaghyn ny dyn; er lhiam dy nee gounsternee peeaghaneagh as caaghey bog v’ayn, as scansh eddyr oc as coraaghyn cadjin deiney. Eisht jirree ‘sy chooinaghtyn aym focklyn y scruteyr thieyn obbree er ny cheayll eh ‘syn oie ayns y thie loau paittoil shoh, as va niart noa oc.

Erreish dou lhieeney ny poagaghyn aym lesh cooney y lostan, ghlack mee edd as snaue dys yn uinnag dy hirrey raad sheese. Gyn geill da reillyn sauçhys y stayd, cha row greeish aile erbee er çheu shoh y thie; cha darr yn uinnag shoh agh tuittym tree laare dys close mooirlaigagh. Agh my hoshtal as my yesh, va shenn oikyn breekey bentyn rish y thie, bunnys. Va ny mullee cleaynit ayns roshtyn lheim resoonagh jeh’n cherroo-laare shoh. Son lheid y lheimmey, begin dou eintreil shamyr daa ghorrys my hwoaie, ny my yiass. Ghow mee toshiaght çhelleeragh towse dy dod mee cooilleeney lheid yn arraghey.

Ren mee briwnys dy beagh eh ro-ghaueagh goll magh ‘sy chorradyr; cluinnagh ad my chesmadyn gyn ourys, as by ghoillee neuvarriaghtagh eh brishtey stiagh ‘sy çhamyr chiart. Dy yinnin cosney ee er chor erbee, shen trooid ny dorryssyn kianglee, as ad jeant ny sloo fondagh. Begin dou brishey glassyn as boltaghyn trooid roiaght, jannoo rea caggee jeh’n yeaylin aym dy row ad doont m’oi. Croghey er treigeilys thie as cooid, er lhiam dy dod mee surranse eh; agh beagh feiyr agglagh ayn, gyn ourys. Begin dou bettal er bieauid hene, as treishteil dy roshin uinnag chooie roish my oddagh ny noidee reaghey ad hene as fosley y dorrys kiart lesh ogher ylghlaish. Heiy mee coyr screeuee rish y dorrys aym pene myr aaniartaghan, beggan er veggan, dys shaghney feiyr erbee.

Hoig mee nagh row agh caa goan aym, as va mee kiarit da seiyjaght erbee. Eer dy roshin mullagh elley, cha beagh shen feaysley y chooish; veagh orrym foast roshtyn y thalloo as scapail y balley hene. Agh ass my lieh, va ny thieyn cochiaglagh traartagh dy liooar, as shimmey uinnag chlea doshil ny beeal doo ayns mullee dagh straih.

Hoig mee jeh caslys-balley y yilley groseyragh dy beagh y raad share ass y valley 'sy jiass; myr shen yeeagh mee hoshiaght er y dorrys kianglee çheu yiass ny shamyr. V'eh kiaddit dy 'osley m’aare, as lesh tayrn y boltey hooar mee dy row glassyn elley ayn. By vaghtal dou nagh by aashagh eh brishey ny hrooid, myr shen scryss mee y dorrys shen myr raad cosnee. Heiy mee y lhiabbagh noi dy meein, dys lhiettal soiagh erbee harragh ass y nah hamyr ny s'anmey. Va'n dorrys hwoaie croghey dy 'osley my hwoaie, as ga dy dooar mee dy row eshyn fo ghlass elley foast, begin da jannoo raad jeh. Dy noddin cooilleeney roshtyn mullee hieyn Paine Street as eisht drappal dy sauçhey dys y raad, oddin sleetçhal trooid y chlose, foddee, as ny thieyn follym mygeayrt echey, dys Washington ny Bates—ny çheet magh er Paine as snaue my yiass cour Washington. Aghterbee, v'eh foym cosney Washington aght ennagh, as scapail ard kerroo y valley dy leah. Bare lhiam shaghney Paine, er aggle dy beagh oik ny firvooghee foshlit er fud ny h-oie.

Rish smooinaghtyn er ny cooishyn shoh, yeeagh mee magh er faaie loau dy vullee vrishtey foym, nish soilshit ec goullyn eayst v’er çhee baarnaghey. Er y laue yesh, va lhott doo y ny glion scarrey y reayrtys, thieyn obbree tholtanagh as stashoon raad yiarn greimmey dy jeean er ny h-ughtee gollrish barnagyn. Çheu-chooylloo, snaue raad yiard ruy as raad Rowley ersooyl trooid curree rea, breck lesh cronkanyn s’çhirmey scurbagh. Er y laue hoshtal, va’n çheer awiney ny s’faggys, as raad keyl bane Ipswich lonraghey fo soilshey ny h-eayst. Jeh’n uinnag shoh cha dod mee fakin y raad jiass cour Arkham va mee kiarit lhiantyn rish.

Va mee smooinaghtyn dy faitagh er cre’n traa share dy vrishey y dorrys my hwoaie, as cre’n aght sloo feiyragh dy yannoo shen, tra hug mee my ner dy row ny sheeanyn neuvaghtal fo-chosh caghlaa dys jeesternee noa strimmey er ny greeishyn. Skell sollys corragh trooid yn uinnag hrasnane, as hogh buird y chorradyr fo laad trome. Haink sheeanyn mooghit my choair—ass scoaghyn, s’cosoylagh? —as fy-yerrey cheayll mee cronkal fondagh er y dorrys halley.

(...ny smoo ry-heet...)


Ass The Shadow over Innsmouth liorish H.P. Lovecraft.

No comments:

Post a Comment